Drivhuset mitt. Uke 35

Helga for to uker siden var det helt ryddig i drivhuset. Så ryddig at om kongen hadde meldt sin ankomst hadde jeg alikevel ikke ryddet mer. Nå ser det ut som det komplette kaos igjen. Det tyder vel bare på at huset er i bruk.
Det er vanskelig å vanne de plantene som står innerst. Der bruker jeg "hovmester-metoden". Dere vet sånn som han i "Grevinnen og hovmesteren". Jeg kaster liksom vannet innover og håper at det treffer i de pottene som trenger det mest.
Det som er verre er at jeg ikke når den store drueklasen som er akkurat passe moden nå. Derfor skal det ryddes opp, i morgen, eller en av dagene...



I år forsøker jeg å tørke løk i drivhuset. De skal bli til løkfletter. Jeg er veldig godt fornøyd med årets avling. Selv om alle vi andre er enige om at det har vært en dårlig sommer, så har løken tydeligvis likt seg. Aldri så galt at det ikke er godt for noen.

Drivhuset mitt. Uke 34.

I vinter oppdaget jeg at det hadde kommet grønske på drivhusets nordtak. Det er det verste jeg har sett. Det er nummeret før torvtak.

I februar var det for kaldt til å vaske. Det var det i april også, det kunne jo fortsatt bli nattefrost... I mai var det våronn og i juni sto det for mange planter i ventebeddet som er langs veggen. Det ser ikke ut til at de planter seg selv i år heller.  Derfor, til verket:



Det er egentlig ganske gøy å vaske når det synes så godt som dette.




Jeg har valgt å ha betongheller på gulvet. Det er lett å holde rent og det er fleksibelt i betydningen at jeg kan flytte rundt på ting og tang. De første årene ommøblerte jeg ganske ofte. Nå står det meste på faste plasser.

En ulempe med heller er at det følger hybelboere med. På forsommeren tyter de opp og hvis en krukke står over en sprekk flytter de likegodt hele maurtua inn i krukka.





Det hender at de svermer (heter det det?) De kommer i alle fall opp i et skremmende antall. I år har det ikke vært et problem, men her om dagen dukket det opp en liten familie. Det finnes sikkert mange måter å bli kvitt maur på, men denne fungerer så da har jeg ikke gjort noe for å forske på det.

















Jeg hinter ikke om at det snart er høst, men jeg har notert meg at sola nå går ned på sørsiden av Mistberget igjen.
 

Liverpool eller Manchester?

Dette innlegget er morsomst dersom du først har lest om han som ikke fant jordbæra sine i ugrasset.

I anledning av "1000 åpne hager" hadde jeg 4 stk mannfolk til min disposisjon noen timer i går formiddag. De stilte opp og lot seg kommandere i øst og vest. Den før omtalte jordbærelskeren hadde trukket i verneutstyr og sto klar med ryddesag. Jeg pekte og forklarte og blant annet ble et kratt av mjødurt forlangt fjernet. Han så litt overrasket ut og sa: Er ikke det sånn Liverpoolblomstring? Jeg skjønte ikke hva han mente og han rettet det til Eller var det Manchester? Faren lo og sa han kunne bare fortsette med Engelske fotballag så ville det bli riktig til slutt.

Drivhuset mitt. Uke 32

Det var på denne tiden av året jeg skulle skrive om hva jeg gjør når det blir for varmt i drivhuset. Vel, denne sommeren ble det aldri for varmt i drivhuset. Jeg har ikke spylt gulvet en eneste gang. Ingenting har hatt behov for å ha automatisk undervanning. Jeg skal innrømme at akkurat den delen kan jeg godt like. Det er litt pes med planter som dør av tørke. På den andre siden er det kjipt når det ikke vokser fordi det er for kaldt.

Veksten på druene kan jeg ikke klage på. Den ser ut som om den prøver å rømme. Jeg synes det er litt kult. Druene begynner å modne, men noen er fortsatt litt sure. De ser så fristende ut så jeg bare må teste, og det gjør jeg mange ganger om dagen.

Denne karen her testes også mange ganger om dagen. Det er en Stevia. Bladene smaker søtt, veldig søtt. Det er nok med en liten bit. Jeg tenker av og til på at jeg kanskje ligner en drøvtyggende ku, men pytt det gjør alle de som tygger tyggegummi også. Så fikk jeg sagt det også.