Drivhuset mitt. Uke 13

I fjor sommer hadde jeg to store krukker med roser. De ble kjøpt som bukett med rot. Sammenlignet med avskårne roser var det faktisk en billig bukett. Så ble de satt i drivhuset for at de siste knoppene skulle få en sjanse og den siste rosen klipte jeg inn til jul. Det har hele tiden vært en klar avtale om at når det ble for trangt måtte de ut. På et tidspunkt ble den ene beskåret kraftig, mens den andre fikk stå. Hva som er riktig behandling vet jeg ikke men jeg håper å finne det ut. Rett eller feil, den som slapp unna saksa har i alle fall knopper nå.











Det har også Blåregnen (Wisteria sinensis). Den er det synd på. Den ble kjøpt på et høstsalg for flere år siden og står fortsatt i den bitte lille potta den kom i. Jeg har lurt på om jeg skulle plante den ut på et lurt sted jeg vet om. Med så våt sommer, lang høst og kort vinter burde jeg selvfølgelig ha gjort det i mai som var. Men jeg kunne ikke spå, ikke den gangen heller.







Hvordan er det egentlig med fiken. Har den ikke knopper? Det ser liksom ut som om frukten kommer først. Det er noe med at blomsten er inni, og at det i gamle dager måtte en spesiell veps eller flue til for å pollinere den. De sortene som er på markedet nå er selvpollinerende. Min bærer i alle fall frukt helt uten at jeg gjør noe. Den lever på lånt tid. Den er bare måtelig pen, og når sant skal sies synes jeg fiken smaker bare sånn måtelig godt. Men det er litt kult å ha et fikentre, det er det.











Det er noe med at har man først fiken så må man liksom ha fersken også, eller omvendt. Har man et frostfritt drivhus er fersken et must. Nå er den forresten avblomstret og ved første øyekast litt kjedelig. Men det er nå framover jeg kan se om jeg gjorde jobben som bie godt nok. Kanskje jeg slurvet litt, kanskje jeg ikke gjorde det ofte nok? Så går jeg der og kikker etter kart. Som du ser får vi i alle fall en fersken denne sommeren. Hvis jeg greier å vanne tilstrekkelig. Ferskentrær er veldig tørste.




Jeg har innlagt vann i drivhuset, men det er bare sommervann. Da vi la inn strøm la vi bare en vannslange av det kraftige slaget nedi samme grøfta. Den fryser til, men siden den er åpen i begge ender går det helt greit. Nå vinterstid bruker jeg ikke mer vann enn at jeg fyller i dunken min med hageslangen fra tid til annen. Den er på 50 liter tror jeg. Da får vannet passe temperatur og jeg løser opp gjødsel i den slik at jeg vanner med svak gjødselblanding hele tiden. Den er ikke dekorativ akkurat, men ikke styggere enn at jeg kan leve med det.










Hva gjelder gjødsel er jeg litt slurvete av meg. Det viktigste er jo at plantene får vann, ikke sant. Gjødsle kan jeg jo gjøre neste gang. Nå er det flere av plantene som roper om mer mat. De har unormalt lyse blader og veksten kommer til å stoppe opp om jeg ikke skjerper meg.







Drueplanta kommer ikke til å stoppe opp, den har nemlig selvbetjening. Rota er plantet på utsiden og der er det hønsegjødsel, så mye den skulle ønske seg. Det jeg ikke helt skjønner er at det er da tele i bakken ennå. Hvor i alle dager får den vann fra? Jeg funderer på det hvert år, men planta vokser og druer blir det, så jeg kan like godt spare meg tankearbeidet.







Keiserkrona ser heller ikke ut til å bry seg om manglende gjødsling. Det er vel også helt som det skal. Den vokser og blomstrer på næringen fra i fjor, og den kan ikke jeg skryte på meg. Hvis jeg vil ha noe blomstring på den neste år bør jeg se til å få fram gjødsla og det litt fort faktisk.





















I uke 7 viste jeg fram mynten min. Da hadde jeg den inne fordi den luktet godt hvis jeg knuste noen visne blader. Nå er det ikke mye visne blader der i gården lenger. Jeg går og lurer på om jeg bør begynne å toppe den. Kan man lage myntete av ferske skudd? Eller må de tørkes først? På tide å teste ut.

Så god som ny.

Jeg er den heldige eier av en Felco 6. Jeg fikk den i gave, og håper inderlig at jeg takket pent. Den gangen trodde jeg at det var en rosesaks. De har jeg hatt mange av. Hadde jeg visst verdien av sekatøren ville jeg nok hatt vanskelig med å ta imot. Like greit jeg ikke visste det kanskje.

Det er i grunn ikke helt likt meg, men den gangen tok jeg faktisk vare på emballasjen. Den pappsaken, med tekst på veldig mange språk. Det var festet en liten metalldings på den også.

Nå til poenget. Har du en Felco har du en sekatør for livet. Den demonteres, vaskes, slipes, oljes og er som ny igjen. Selv jeg klarer det, helt alene. (Eh-nesten.)

Så fikk jeg den gode ideen at jeg kunne lage en video og legge ut her. Når jeg får gode ideer er den nesten alltid noen andre som har hatt den samme ideen før meg. Så også denne gang. Amerikaneren på videoen har noe hvitt kliss som han smører på. Jeg brukte høvdingens våpenolje og det tror jeg fungerer godt nok. Nå har jeg kanskje røpet at vi har våpen i huset, siden vi har våpenolje...ja, ja høvdinger pleier å ha våpen, sånn er det.

Video

Drivhuset mitt. Uke 12

Det minker i brettet med tusenfryd om dagen. Det skyldes at jeg har plantet i krukker og satt ut. I vinter en gang, trodde jeg at jeg hadde så mange at jeg kunne selge dem på drivhusfesten i mai. Nå ser jeg at det skal holde hardt. Ja, ja så får jeg finne på noe annet å selge, fest blir det uansett.

I uke 8 satte jeg inn forsterkninger i kampen mot lusa. Hvor de er nå vet jeg ikke, jeg bare aner at de jobber i det stille. Vi har fortsatt ikke vunnet, men vi har heller ikke tapt. Det er lus på tusenfryden, men bare der. Jeg klør dem av og til på ryggen og det reduserer bestanden tilstrekkelig til at plantene klarer seg helt fint.

Nå har jeg montert lukeåpnerne mine. Jeg skjønner ikke hvorfor sånt er tilleggsutstyr. Det er helt nødvendig hvis det skal være noe levende inni drivhuset. Mitt drivhus er på ca 10 m2. Det tar sånn omtrent 2,5 sekund fra sola kommer opp, til det er 35 varmegrader inni der. Ingen mennesker i dette land kan forventes å løpe ut og inn for å lufte i et drivhus. Altså lukeåpner. Det er en kolbe med voks inni. Voksen utvider seg og presser et stempel opp. Den tåler ikke frost. Jeg har sjekket.






I vinter har jeg hatt fem eplegrunnstammer stående i kjelleren. Det var rester etter mislykket podeforsøk i fjor. Eller, mislykket vil jeg ikke kalle det, jeg hadde tilslag på to av sju. Ikke alle er så dyktig som Kenneth i Hageliv. Han hadde 100% tilslag. Rådet om å bruke klingfilm virker genialt. (Hos meg heter det plastfolie, jeg håper det er det samme.) Det var mye lettere å jobbe med enn både bast og strikk. Plaster er obligatorisk. Det kan med fordel settes på like godt først som sist. Jeg snakker av erfaring. Nå har epletrærne mine fått et hjørne av drivhuset og så håper jeg at jeg klarer å passe dem med vann og næring. Jeg blir fornøyd med resultatet selv om det bare blir et tre. De andre grunnstammene kan jeg jo bare spare til neste år.



På hagemessa i fjor kjøpte jeg to Agapanthus. De irriterte meg i hele fjor sommer. Det er det særeste jeg noen gang kan huske å ha sett. De geipet til meg hver gang jeg var innom i drivhuset. Hadde det ikke vært for at jeg har betalt penger for dem skulle de ha vært ekspedert til de evige kompostbinger for lenge siden. De fikk ikke komme inn i vinter, men har stått frostfritt i drivhuset og skammet seg. Nå som det blir varmere kan det faktisk se ut som om de har skjønt poenget. Jeg krever ikke blomstring første året, men de skal ha betydelig tilvekst denne sesongen hvis de har tenkt å være med videre.


Keiserkronen derimot tar ingen sjanser. Den har helt klart tenkt å blomstre, og det kommer den til å gjøre snart. Det har luktet "noe" av den helt siden den kom opp over pottekanten. Enten har jeg vennet meg til den, eller så har den utviklet seg til å bli en god duft. Akkurat det fenomenet har jeg ikke tenkt å bruke mye energi på å finne ut av. Nå dufter det krydder i drivhuset, det sa Gro som var på kaffebesøk her om dagen. Det blåste så ufattelig at det var umulig å være ute. Men, man har da drivhus..."Jeg tror jeg må ta av jakka" sa Gro.

Litt treg - Hamamelis mollis og jeg

Jeg var helt uforberedt. Egentlig var jeg på vei mot parkeringsplassen for å møte svigermor og svigerfar og der...midt foran meg...

...dette er sånn jeg bare har sett bilder av før. Og nå midt i min egen hage. Jeg ble så satt ut at jeg bare sto og stirret. Hele familien kom listene og trodde jeg hadde sett et dyr.

Men det var altså bare min trollhassel, som etter et utall år fant det for godt å blomstre. Alle knoppene på en gang. Hele busken. Lyst gul, med røde begerblad. Tenk at det skulle skje.
Det er to år siden jeg bestemte at jeg skulle kaste den, men jeg er litt treg...heldigvis.

Plasttunnel

Sent i høst satte jeg opp en plasttunnel over noe salatgreier. Jeg var vel inspirert av en eller annen engelsk blogg. Type "All-year-round" dyrking liksom.

Tunnelen funka og jeg plukket inn salat til julemiddagen. Skrev litt om det her.

Så lot jeg hele greia snø ned. Latskap? Nja, jeg innrømmer det i alle fall ikke. Jeg tror jeg hadde en liten tanke om at det som funker om høsten også funker om våren. Og skulle du sett på maken. Det gjør det. I dag har jeg luket inni der. Jorda er tint og jeg begynte å tenke på at hadde jeg hatt spinatplanter inni der i høst...ja så ville de høyst sannsynlig ha startet veksten nå. Jeg lurer på om det er varmt nok til at noe kan spire inni der? Hm-på tide å teste ut.

Drivhuset mitt. Uke 11

Nå som varmen og sola kommer spruter det opp i pottene. Dette er en Fritillaria imperalis. Keiserkrone. Kjøpt på 75% i høst. Den var ikke der den ene dagen, og dagen etter var den plutselig veldig stor.









Helt på slutten av hagesesongen ble jeg plutselig stående med en liten Aconitum nappelus, Hjelm, som jeg ikke helt viste hvor jeg skulle gjøre av. Den har stått i den kalde delen av drivhuset og har ikke vært i veien for noen. Det mistenker jeg at den kan komme til å bli, etter hvert som det nå fylles opp. Vi leker nemlig stollek nå om dagen. Så fort noe er priklet får det plass i barselavdelingen (under plantelyset). Der er det fullt, så noe må flytte videre til vinduskarmen i stua. Der er det fullt, så noe må ut i drivhuset. Foreløpig går det bra. Overvintrede pelargonia og Bogunvillea var det første som måtte vike plassen, jeg satser på at de tåler overgangen.



Når jeg prikler bruker jeg en krakk (eller hva det nå kalles) som jeg fant på gjenbruksstasjonen. Den er akkurat passe høy for meg og jeg er så glad i den. Den har en liten hylle også som jeg bruker å ha en liten kurv med merkelapper, sakser og alle andre sånne småting på. En passende kasse oppå der, og vips så er det lett å fylle pottene. Du ser hvilken jord jeg bruker. Alt som skal stå i potter får fra den posen. Det er egentlig ikke jord, men torv forresten. Grei å vanne opp og faller ikke sammen som mye annen jord gjør. Så lenge jeg vanner i brettet og ikke i potta pleier det å fungere bra.


Rosene er klippet ned. Jeg er ikke helt sikker på om det er det beste, men de tar mye mindre plass sånn. De er på full fart mot ny sesong...












...og det er jeg også. Litt avslørende, men det får ikke hjelpe. Solsenga er tross alt det viktigste jeg har i drivhuset mitt.

Frøken Veronika Fredløs

Anne på Moseplassen har fotokonkurranse. Det har hun hver måned så det er ikke nytt. Det nye er at jeg får rotet meg til å delta. Ikke at jeg har noen forhåpninger om premie, til det er det altfor mange deltagere. Men altså for en gangs skyld kom jeg på at jeg hadde et bilde som kunne passe.

Bildet viser Veronica spicata og Lysimachia cletroides. Uansett, i dette tilfellet var Fredløsen på plass der den skulle og Veronikaen har selvsådd seg. Jeg passerer dette beddet daglig, men la ikke merke til kombinasjonen før jeg la meg på mage for å ta bilder til en skoleoppgave.

Uteservering

Våre høner er frittgående, svært frittgående.

Hanen har oppdaget at småfuglene søler solsikkefrø. Som den gentleman han er, inviterer han alle sine damer ut på middag så fort sjansen byr seg.

Det er fint at de tar de ansvar og rydder opp. Det er bare det, de rydder opp alt annet spiselig også. Ikke bare spiselig heller, alt som ser spiselig ut blir hakket opp og testet. Helleborus for eksempel.

Jeg lurer av og til på hvordan det kan ha seg at høner, med bare veldig lite forstand, skjønner hva som kan spises og hva man bør la være. Det kan faktisk virke som om visse pattedyr på to ben har noe å lære.

Drivhuset mitt. Uke 10

Det er med livet som innsats jeg tar meg ut til drivhuset for tiden. Det er strødd, men om dagen smelter sanda ned i isen og det bare ser strødd ut.


Jeg har vært nærmere isen enn jeg setter pris på, flere ganger.



Men når jeg først er der ute...



Jeg har forresten ikke lagt merke til at vinterblom dufter så godt før. Ikke veldig sterkt, men når man stikker nesa helt nedi, m-m-m.



På denne tiden av året pleier jeg å forhandle meg fram til at stua kan være planterom, sånn bare et par måneders tid. I år tok forhandlingene en litt uvant retning og resultatet ble at siden det er så mildt, og siden det ser ut til at det varer, skal jeg heller skru opp varmen i drivhuset...hm...ny vri. Inne har jeg plass til 5 brett under plantelys. Det blir barselavdelingen. Alle andre må enten tåle vinduskarm inne, eller drivhuset. Foreløpig er det helt greit med plass i drivhuset. Dette kan bli spennende.


Jeg har tulipaner på tur også. De har stått i kjelleren i vinter. Det jeg ikke liker er at de har noe mugg eller sopp eller noe. Løken ble kjøpt i England og hvis dette er noe smittsomt...jeg har bestemt meg for at når de har blomstret av skal jeg kaste både tulipaner og jord og alt. Og da skal det ikke i komposten, men i kommunens søppelsortering.


Da vi flytta hit stod det en pottekasse i stua. Den hadde blitt brukt til å ha ved i. Den er kjempe kjekk. Jeg er av den sorten som slenger ting og tang rundt meg, helt til det blir så rotete at det går meg på nervene. Da, og ikke før, rydder jeg. Og da er jeg systematisk så det holder. Pottene blir sortert etter størrelse og farge og stablet ned i pottekassa. Den er fin til å sitte på også, når jeg får besøk i drivhuset. På denne tiden av året kommer gjerne guttene innom med formiddagsmat, eller eftaskaffe. Da er vi alle enig om at drivhus, det er verdt hver krone.

Månedens bilde - mars

Månedens bilde fra 14. mars i fjor viser tydelig at det er tidlig vår i år. Da jublet jeg over at det ikke var 20 minus lenger men bare 10. I går hadde vi også 10 grader, med den lille forskjellen at det var ikke minus men pluss.

Her også synes forskjellen ganske godt. Lokalavisa skrev i går at "Vinteren er på hell". Vi lo godt og lurte på hvor de tok det fra. , men så kom jeg plutselig på at hvis vinteren er på hell kommer våren tidlig. Hvorfor har jeg ikke sådd sommerblomstene da? Nå er det i boks, eller rettere, de er i potte.

Jeg har sådd litt stauder også i år. Nå kommer de fram fra snøen og jeg så at i den øverste kassa var jorda blitt litt tørr. Fortsatt kan jeg bare spa snø oppi, men det varer ikke lenge før jeg må passe dem med vann.

I høst fikk denne masse gulrot: Som resulterte i masse av dette: Som hentes med denne:

En snill nabo så at vi kjørte med jordhakke istedet for hjul og skjønte at de gamle kjettingene han hadde på låven ville gjøre bedre nytte hos oss. Sånne naboer er det fantastisk godt å ha. Ikke først å fremst på grunn av kjettingene, mest på grunn av omtanken og følelsen av å bli sett og å høre til i grenda.