Drivhusfest

Vinteren 2010 tok mål av meg til å begrense sommerblomstutvalget til fem sorter. Ideen var noe sånt som heller mange av få, enn få av mange. Vel, det gikk ikke, men det er historie nå.

Denne vinteren valgte jeg en helt annen strategi. Det ble mer i retningen "Mange av mange". Jeg fikk nemlig det uvanlig gode rådet av en studievenninne: Start hagesenter med åpningstid en søndag i året. Den søndagen var i dag.




Jeg har servert kaffe og vafler i drivhuset hele dagen. Det kom noen kraftige byger, og de skal jeg innrømme at jeg kunne klart meg uten, men det trommet koselig på taket og vi satt tørt inne i drivhuset. Folk har kommet og gått, og handlet sommerblomster i lange baner. Jeg hadde ikke behøvd å bekymre meg for at det kunne bli for lite blomster. Bildet er tatt nå i kveld, etter at alle har handlet seg ferdig.

Middagsgjest

I går spiste vi middag ute. Det gjør vi så ofte det er mulig, særlig fordi vi sjelden går ut og spiser. Så fikk vi overraskende besøk.
Han/hun så litt på oss, og tenkte nok at vi var veldig modige som ble sittende enda han var der.

Det ble posert villig for fotografen, og jeg angret veldig på at jeg ikke tok noen bilder med lavere vinkel. Kameratet kunne ha vært holdt under bordet. Dessuten ble lysforholdet helt feil. Jeg satt i sola og selv om jeg brukte blits ble det for mørkt under treet. Vet det går an å justere sånt, både før og etter, men jeg vet litt for lite om hvordan.
Etter å ha spist både lenge og vel begynte ekornet å samle frø i munnen og gravde dem ned inne i hekken. Hva det var godt for vet ikke jeg, det mangler sjelden mat i fugle(ekorn)materen vår.

Blå krakk

Dette er en gammel krakk. Den er blå malt, men jeg har med vilje latt den stå ute i vær og vind fordi jeg synes den er mer sjarmerende når malinga flasser litt. Den blir oljet hvert år, så jeg passer på den, det bare ser ikke sånn ut, og det er meningen.

Krakken ble min da Pinsemenigheten i Skien skulle rydde loftet sitt. Den er en av mange som ble brukt i det rommet hvor de minste barna gikk på søndagsskolen. Den er akkurat passe lav, eh høy både for treåringer og for voksne.

Hos meg står den utenfor hønsehuset. Der må man nesten ha en krakk slik at man kan sitte og se på livet.

Litt sjenert

Noen av de fineste plantene i hagen min er plassert på litt bortgjemte steder. I tillegg er de sjenerte. De er nesten som god konfekt, sånn som man gjemmer litt langt bak i skapet slik at ikke uvitende familiemedlemmer kommer i skade for å spise den opp uten å sette pris på den. Får jeg gjester som jeg vet skjønner seg på det derimot, viser jeg gjerne fram.

Båt eller hekk

Høvdingen er glad i vann. Han har kano, kajakk og båt. De har ingenting i en hageblogg å gjøre, men har en lei tendens til å snike seg med på bilder i hagen. Denne gangen var båten motivet jeg ville ha. Jeg er av den oppfatning at den ikke er videre dekorativ i hagen. Særlig ikke med pressening på. På denne tiden av året skal båten på vannet. Der burde den være og det er vi enige om høvdingen og jeg. Han fordi han er glad i vann, jeg fordi den kommer ut av hagen. Så langt så bra. Det er bare den lille haken at den må transporteres med traktor. For å få båten forbi garasjen må traktoren rygge litt fram og tilbake. Den fram og tilbake greia skjer på min plen, og det skjer to ganger i året. Det er her hekk kommer inn i bildet, eller rettere, ikke kommer. Jeg vil ha den omtrent der traktoren er på det andre bildet. Det går jo ikke, det skjønner selv jeg.


Jeg er klar over at jeg skiller meg ut fra andre hagegale når jeg innrømmer at jeg er glad i plenen min. Likevel tror jeg de fleste skjønner meg når jeg sier at det skal mye viljestyrke til for å tåle disse skadene to ganger i året.


Selv høvdingen skjønner problemet, men han har fått tilgivelse. Båten er solgt. Den skal ikke tilbake i hagen. Jeg jublet når den dro, han kvalte et vemodig sukk. Nå skal jeg endelig få plantet den hekken jeg har drømt om så lenge. Innlegget i Lins blogg kom litt ubeleilig, nå lurer jeg litt på om jeg kanskje ikke skal ha tuja likevel. (Neida, bare tulla.)

Månedens bilde i Mai

Det blir travelt når sommeren kommer så fort som i år. Jeg er egentlig glad i våren og liker at den kommer sakte. Det er så mye som skal gjøres i våronna. I år kjennes det som om vi gikk rett fra vinter til sommer. Ikke for å klage altså, bare at i år ble det mye travlere enn jeg er vant til. Det kan selvfølgelig skyldes at jeg har dratt på meg mye mer å gjøre enn jeg er vant til også. Balansegangen mellom nok og for mye er hårfin, men du verden, jeg elsker alt jeg gjør.

I år fikk jeg tak i setteløk. Den ble bestit i januar. På den tiden av året tvinner jeg tommeltotter og er veldig optimist med tanke på hva jeg rår med i mai. Jeg bestilte 5 kg gul setteløk. Og hvorfor ikke, når man først er i gang, 5 kg rød også. Da de skulle hentes fikk jeg redusert det til 3x2, og det var bra. Det burde bli nok purre også. Anslagsvis ca 1000 stk, og for en gangs skyld overdriver jeg ikke. Jeg satte resten i går kveld, puh. De siste dagene har jeg jobbet ute til jeg ikke kan se forskjell på kveke og purre. Sånt blir en stiv og støl av, men det er godt å kjenne at man lever.


Yngste mann har kjøpt seg motorsykkel og oppdaget at omregistrering og forsikring ikke var med i kjøpesummen. Han har måttet ta på seg "greenkeeper" jobben i år. Det satt langt inne, for jeg er veldig glad i plenen min, men hva gjør man ikke for barna sine? Han har vel de verste arbeidsvilkår man kan tenke seg. En gartner mamma som henger over skuldra hans hver gang han tar fram klipperen.

Noe mer som skjer i mai? Jeg har plantet ut tagetes og de har fryst, selvfølgelig. Jeg gjør det hvert år. Om jeg ikke lærer? Joda, men jeg gleder meg over dem fram til de fryser, så setter jeg inn noen nye når faren for frost er over. De dør som regel ikke, de blir bare litt brune i bladene og bruker lang tid på å komme seg igjen. Jeg synes faktisk at det er verdt det.
Vinkelen for månedens bilde er virkelig ikke den beste. Det står alltid noe upassende på parkeringsplassen. En ting er å flytte bilen, men den hengeren der... Ja den er såvisst ikke min og heldigvis skal den ikke stå der i sommer.

Familiebilde

McGyver har nå erkjent farskapet og tar sin oppgave med å skaffe mat. Det vil si, han varsler sine om hvor jeg har plassert ut mat.

Støtteundervisning

Læreren i maskiner mente på at en gartnerutdanning uten opplæring i bruk av motorsag, i beste fall er mangelfull. Det er ingen grunn til å motsi ham. Det hjelper lite å ha lært å skifte kjede, når jeg ikke kan starte spetaklet. Langt mindre bruke det. Dermed fikk jeg et generøst tilbud om støtteundervisning. En hel dag i vedskogen. Sånt bør man ikke si nei takk til.

Jeg har felt to trær og oppdaget at det er morsommere å felle enn å kviste dem. Jeg har falt på ryggen uti bekken og jeg har funnet motorsag muskelen. Den sitter i venstre skulder og jeg mistenker at den kommer til å være støl lenge, veldig lenge.